Del 4: Linjevisitasjon og Napoleonskake
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
Kriminalbetjent Stein Saks-Holmseth hadde tatt det veldig med ro etter at frøken Line Fische kom til rette. Nå satt han og spekulerte hva som kunne ha skjedd i Landegodefjorden med tråleren Maylen. Fra hvor kom 25 mm kanonen? Kan det ha vært en gammel tysk eller alliert kanon fra krigen? Men da ville jo ikke tråleren ha blitt dratt bakover vel? Og hvorfor var forsvaret så på hugget? Var de på tå hev pga den mulige episoden i Tysfjord han hadde lest om i avisen? Kunne det rett å slett være en Sovjetisk kanon, å hadde den da blitt revet av en fungerende ubåt?
Nei, han trengte vel ikke å bry seg noe mer om den saken heller. Forsvaret hadde jo sagt at de nå tok over den.
-«Gutta?» ropte Holmseth ut i gangen fra sitt kontor. «Er det noen som ønsker noe fra Løvolds Kafeteria?»
Løvolds kafeteria lå bare et lite steinkast unna politistasjonen og derfra kunne Holmseth se hvor travelt det var på kaia nå som Hurtigruta lå inne. Idag var det gamle ærverdige M/S Vesterålen som var på nordgående. Skipet var det tredje av de s.k. italiabåtene som hurtigrute rederiene kjøpte etter krigen. Den erstattet dampskipet Vesterålen som hadde blitt torpedert utenfor Øksfjord i 1941.
Det var tydelig mye last som skulle ombord, så kranene på forskipet gikk konstant. Mens Holmseth ventet på noe godt til kaffen for gutta så han en hvit Volvo Amazon ble heist ombord.
Vel tilbake ble Holmseth fortalt at Stasjonsmester Braathen ved Bodø Jernbanestasjon hadde ringt, og at Holmseth var ønsket til stasjonen.
-«Det skal jeg selvfølgelig gjøre, men først skal vi ha kaffepause» sa kriminalbetjenten i det han satte skjeen i en Napoleonskake, som så klart kollapset umiddelbart.
-«Jo du skjønner det, Holmseth. Våre mannskaper har vært på linjebefaring mellom Oteråga og Valnesfjord idag.»
-«Linjebefaring?» spurte Holmseth stasjonsmesteren. Etterforskeren var tydelig ikke kjent med NSBs terminologi.
-«Ja, hver dag blir sporet sjekket for å se at alt er sikkert for tog å kjøre på. Og når mannskapet fra Oteråga kom til Nordvika så fant de denne sekken.»
Braathen satte en brun tursekk på skrivebordet sitt inne på kontoret.
-«men Braathen!» uttrykte Holmseth svært overrasket.
-«Ja, Holmseth. Den er full av dynamitt, men den er helt ufarlig. Gutta er vant til sprengstoff og desarmerte den der ute. Sekken innholdet samme type dynamitt som vi bruker om vinteren da vi fjerner is.»
-«men er det da NSBs dynamitt?»
-«Vi sjekker lagrene våre nå for å se om det er noe som mangler»
-«Bra. Nøyaktig hvor ble sekken funnet, stasjonsmester?»
-«Den lå inne i en av kulvertene i svingen. Det hadde blitt en dramatisk hendelse om den hadde gått av der.»
-«Ja det kan jeg godt se for meg.»
-«Ut fra tidsuret ville den ha gått av en liten stund før nattoget fra Trondheim ville ha passert. Det var en utrulig flaks at en av gutta gikk ned for å sjekke om det var is inne i kulverten. De pleier ikke å gjøre det, men været den siste uken har gjort at vi må passe på å holde alle stikkrennene åpne.»
-«Takk for at dere tok kontakt. Jeg tar med meg sekken på politistasjonen så kontakter du meg når du vet noe mer om dere mangler dynamitt».
