Siste innlegg

Mandag 29.september hadde vi nok en åpen klubbkveld der vi inviterte de som syns at modelljernbane er spennende, til å se hva vi driver med.

Denne gang med temaet «Natt på stasjonen». Vi dempet belysningen og lot lysene på anlegget skinne til glede for oss selv og vår gjester.
Dette fenget! Rundt 30 besøkende fant veien til Langstranda 5 før kvelden var over!

Dette kommer vi til å gjenta! Kanskje m ed en veksling mellom mørke og lys.

Et knippe opplagte medlemmer møttes for trivelig kjøring atter tidtabell lørdag 27.09.

Noen gjester stakk også innom, og noen av de besøkende fikk bemanne tog.

26 tog var på blokka, og alle kom i mål før vi avsluttet rundt 16. Fem timer reinspikka tog-moro!

Denne filmen er noen år gammel, men fortsatt like aktuell. Her er litt om hva vi faktisk bedriver med.

Vi markerte Modelljernbanens Dag denne lørdagen, og inviterte små og litt større til å se og prøve modelljernbane i klubblokalet

Den lille rundbanen var populær, og på den store banen kunne man få prøve lengere strekninger og tog, kyndig veiledet av klubbens blide medlemmer.

Kaffe, skuffkake, pepperkaker og mandariner falt i smak. «Black Saturday» priser på diverse overskuddsmateriell på tre salgsbord i gangen ga mange av våre gjester en god kjøpsopplevelse.

Snaue hundre gjester var innom, og det er vi godt fornøyd med! Mange trivelige folk å møte, og mange gode samtaler ble det.

Temakveld i klubben i dag. Claes redegjør for teknikker for selvbygging av bygårder til fasadestrekning på backdroppen på Feladalen. Lademoen i Trondheim er forbilde for prosjektet, og her har man gått i dybden med research for å få strekningen autentisk. Dette blir gøy!

Kjørelørdag er fullført på triveligste måte. Et tjuetalls tog er kjørt fra a til b og tilbake. På beste vis avbrutt av lune vafler, skuffkake, varm kaffe og kald brus.

8-9 medlemmer totalt, men et par tre lokførere til hadde gjort seg. Noe å tenke på til neste gang..

Uten mat og drikke, duger FREMOisten ikke!

Som arrangør av et FREMO-treff har man et ansvar for å tilrettelegge for stabilt blodsukker, god stemning og tilstrekkelig tilgang på flytende og faste kalorier gjennom et langt arrangement.
De fleste arrangører av  treff har en ryddig og grei påmeldingsrutine for å melde interesse for tørre og ikke fullt så tørre måltider.

Ingen skal gå sultne rundt, så det finnes alltid en løsning.

Kulturelle forskjeller er spennende.

Da Salten var i Tyskland sist høst, fikk vi på togturen til Magdeburg et ufrivillig stopp, og måtte vente to timer på neste tog. Dette ga oss mulighet til å prøve litt lokal matkultur, og alle ga tommel opp for retten Flammküchen. Tynn lefse med fyll etter ønske, og ikke helt ulikt pizza i prinsippet. Det hører med til historien at vi måtte haste om bord med halvspist lunsj, men det var det verdt.

Vel fremme i Magdeburg fikk vi oppleve fin servering i kafeen. Tyske pølser med passende kjølt drikke var alltid tilgjengelig.

Norske FREMO-treff er staute og tradisjonsrike i strukturen. Også i matveien. Ved Midnattssoltreffet har vi til lunsj i alle år kjørt sikringskost av typen alle vanlige norske pålegg, kokt egg, brød juice kaffe og te.

Meen, det er enkelte innslag på lunsjbordet vi ikke tør ta av menyen. Av en eller annen grunn MÅ det være fiskepudding tilgjengelig. Sånn er det bare.

Sjokoladepålegg likeså. Kanskje er det en FREMOist som aldri får dette hjemme, eller som bare spiser dette på skiva, men slik er det. Salten var etter sigende helt på grensen med nøttepålegg i år. Det SKAL visstnok være Sjokade..

Varmmat har vært gryterett og pizza hver sin dag fredag og lørdag for de som ønsket det.

I anledning at Bodø er Europeisk kulturhovedstad i år, kom også tanken inn på om vi kunne tilby våre gjester lokal tradisjonsmat. Valget falt på Salten spesialiteten Møsbrømlefse!

Vi allierte oss tidlig med eksperter på området. Dette er ikke å kokkelere for ufaglært arbeidskraft.

Klippet fra siden Visit Bodø: Møsbrømlefse er ekte lokal Salten-kost, og består av lefse og søvel eller møsbrøm som vi kaller det. Møsbrøm er en saus laget av smeltet brunost og melk, som smøres utover lefsa. Over møsbrømmen har man gjerne smør og rømme, før man bretter lefsen sammen og nyter et ekte Salten-måltid.

Som annonsert, så gjort, og lørdag var kantineavdeligen forsterket med tre kunnskapsrike og dyktige damer som kan sin lefsetakke og spø. (pinnen som vender lefsa)

Møsbrømlefse er tung sikringskost som sikrer grunnlaget for lange kjøresejoner.

Det sies at enten så elsker man det, eller så tvert imot.  På tilbakemeldingene, smattingen og smil med prim i munnviken, kan vi ikke mene annet enn at dette var vellykket.

Våre tyske, ungarske og danske venner hoppet lett over kulturterskelen, og ga tommel opp for serveringen!

Vel bekomme!

Her er en smakebit og stemningsrapport for hvor trivelig vi har det når det kjøres tog etter ruteplan på vårt anlegg i Sebirdbygget på Langstranda!

God fornøyelse!

Sandra og Wolfgang innrømmet ganske raskt at det var dem som hadde gjennomført ranet å tatt esken ombord på toget. De hadde hoppet ombord på nattoget i Mo i Rana, etter å ha reist dit fra Fauske tidligere på dagen. 

De hadde ventet til roen hadde lagt seg og de hadde passert Bolna før de hadde sneket seg inn i postvogna. Der bakbandt de postmennene Due og Horn å startet å lete etter pakken som var adressert til J. Tømmerbakk Musikk. Siden den var merket med store NAI merker fant de den ganske raskt og kunne forlate postvogna. De holdt seg så i ro i kupeen de hadde leid å gikk av toget på Fauske. Der hadde de parkert bilen og kjørte så mot Bodø. 

Hva hadde så motivet vært for å ta akkurat denne pakken med en ekslusiv blokkfløyte. Jo, firmaet Norsk Accordion Import Inc. var meget store innenfor import av musikkinstrumenter. Og de drev stort innen import av trekkspill, sekkepiper, banjo og blokkfløyter. Sandra hadde under sitt år i Drammen hatt en affære med innehaveren av Norsk Trekkspillretur A/S som gjorde alt i sin makt for å sette kjepper i hjulene for NAI. Norsk Trekkspillretur hadde som mål å samle inn alle typer instrument som «vanlige folk» ikke likte. Norsk Accordion Import Inc. gjorde det derimot svært godt og hadde et allerede et stort distribusjonslager for Nord-Norge. Disse to firmaene hadde i flere år vært i konflikt uten at de egentlig var klar over at de trengte hverandre. Nå hadde ledelsen i NAI fått nys i kjærlighetsaffæren og hadde truet med å offentliggjøre den. Dermed hadde Norsk Trekkspillretur tatt kontakt med Sandra Schmidt som villig hadde latt seg rive med. 

Stein Saks-Holmseth var i hvert fall glad at det ikke hadde vært noen drap denne påsken. I avisen leste han at også ranet i Stamsund nå i stort sett var løst. Politiet i Lofoten hadde sporet opp to menn, der den ene var tatt i en tråler der man også hadde beslaglagt mye av ransutbyttet. Den andre personen hadde man tatt på toget på vei til Trondheim. Han hadde hatt med seg en stor brun koffert, var gråhåret og hadde mørke klær da han ble tatt. Vent litt nå, tenkte politietterforskeren. Var ikke det han som sto i køen bak den gamle damen ved reisegodsekspedisjonen? Han hadde hatt følelsen at den mannen var en kjeltring da han hadde sett han. 

 Den vesttyske bilen ble raskt funnet av en av patruljene i byen. Det var som ventet to personer i den, men at det var en kvinne og en mann var overraskende. Hadde ikke postmennene Due og Horn sagt at det var to menn? 

Nede på politistasjonen i Tollbugata ble de to plassert i hvert sitt avhørsrom. 

Stein Saks-Holmseth tok forhøret med mannen og Ane Bangelsen naturlig nok kvinnen. 

I hvert sitt rom gikk de begge i gang med å få ut personalia.

Patruljen hadde funnet passene i bilen og de ble nå sjekket mot hva de to sa de het. 

Begge fortalte hvem de var og at de var på ferie her i Salten. At de hadde vært i Saltstraumen å fisket og at de hadde vært å sett på tørrfiskakvariet på Nordlandsmuseet. 

Kvinnen sa hun het Sandra Schmidt. Var 35 år gammel, mørkeblondt med brune øyne. Fra Düsseldorf og snakket ganske bra norsk, siden hun hadde studert i et år på Røde Kors Sykepleierskole i Drammen. 

Mannen het Wolfgang Kleinkneckt og kom fra Ulm. Han var 38 år og begynte allerede så smått å få grå hår og vikene i pannen var straks i ferd med å møtes.  

Etter veldig kort tid ble begge avhør avbrutt. Når Holmseth og Bangelsen kom ut får de se patruljen bære inn en eske på kontoret. 

«Vi fant den blant bagasjen i bilen»

Esken var tydelig merket NAI i norske farger. «Jeg trur vi har beslaglagt ransutbyttet fra toget, Ane» konstaterte Stein. 

Begge to gikk inn på avhørsrommene og stilte samme spørsmål:

«Hvor var dere på Palmesøndagen?»