Vi har kommet til den femte utgaven av Claes sin påskekrim. Håper dere vil følge med i år også!
Det var sol innimellom snøbygene denne palmesøndagen og et tynt melislag med snø lå på gressplenene. Kriminaletterforsker Stein Saks-Holmseth hadde ikke noe særlig matlyst etter en tur på Monty kvelden før. Selv om han hadde vakt så hadde det blitt kanskje noen flere Nordlandspils en han burde kvelden før. Det hadde vært flere kollegaer på stasjonen som maste på at Holmseth burde være igjen. Det overrasket han en smule. Han virker ikke spesielt godt likt på stasjonen ellers. Noe lå det vel i at man sier at alkohol gjør blind. Dessverre hadde ikke damene kommet langt nok ned i glasset slik at de hadde hatt lyst å bli med han hjem. At damene ikke ble med han hjem, var han ikke spesielt overrasket over.
Omsider ble i hvert fall kaffen ferdig i perkulatoren. Han syntes at den var treg idag. Under tiden satt han som vanlig med avisa.
Nordlandsposten kunne melde om at det hadde vært ran hos en gullsmed. Verdier for over hundre tusen kroner hadde blitt stjålet hos Brødrene Johansen A/S i Stamsund et par kvelder før. Dette hadde de fått varsling om på stasjonen så klart og de hadde holdt et øye på hvem som kom med fergene fra Lofoten. Det var jo som å lete etter ei nål i ei høystakk, for noe signalement hadde det ikke fått fra Lensmann Klepstad på Leknes.
Det sto også i avisa om noe som kollegaene hadde hatt det veldig morsomt med kvelden før. I noen uker hadde en vestlending gått dør til dør i Bodø som utga seg for å kunne helbrede folk med reumatiske sykdommer. Ved håndspåleggelse eller ved å la seg rulle inn i eksotiske helbredende skinn kunne plagene fjernes. Ei kvinne hadde henvendt seg til Saks-Holmseth å antydet at mannen at hun måtte ta av seg undertøyet og legge seg på skinnet. Da hun, på nordnorsk vis, brast ut i latter hadde mannen raskt forduftet med skinn og det hele. Kriminaletterforskeren ristet bare på hodet da han leste om dette.
I det han tok den siste slurken med kaffe ringte telefonen. Det var Ane Bangelsen som satt og hadde vakt på stasjonen. Hun var nettopp uteksaminert og var sylfersk som politikonstabel. Ukjent på stasjonen var hun derimot ikke. Hun hadde i flere år jobbet som sekretær men nå hadde hun endelig fått uniformen på plass. Siden hun var så kjent på stasjonen fra før hadde hun fått ekstravakt denne påsken.
Bangelsen kunne melde at det atter igjen hadde skjedd noe på stasjonen, og at Saks-Holmseth burde ta seg en tur ned for å snakke med Stasjonsmester Braathens personell. Bodøtoget var ranet i natt.
Fornøyelig lesning som vanlig. Man gleder seg til neste episode