Del 6: Trønder og en merkelig engelskmann
(En påskefortelling av Claes Lislerud)
Møtet med ekteparet Hansen i Kjøpsvik ga egentlig ikke så mye mer informasjon enn hva som hadde stått i avisen. Det var først når kriminalbetjent Stein Saks-Holmseth hadde vært ombord på fergen mellom Kjøpsvik og Drag da en av fergemannskapet kom bort til han og ønsket å fortelle hva han hadde sett den samme dagen.
-«Lensmainn?» spurte en uniformert mann på trøndersk.
-«Kriminalbetjent Saks-Holmset»
-«Jaja, polti e polti. Uansjett. E du å luska etter ubåtn?»
-«Det kan jeg ikke kommentere»
-«Men lennsmainn kom jo ned fra Hansens. D så æ.»
-«Har De noe De vil fortelle. Og kanskje herren kan fortelle hvem han er?»
-«Jau, Æ e dæksgut her ombord. Kåre Baillsta. Frå Rørvik sjø» sa dekksgutten og strakk ut hånden som Holmseth tok i mot etter at han stappet den siste biten av vaffelen i munnen.
-«Æ så ubåtn æ å. Å itj nok me d. Æ så en froskemainn også. Han kom opp itj så lang fra kaia på Drag.»
Holmseth holdt på å sprute ut kaffen han akkurat hadde tatt en slurk av.
-«Ja å så hoppa en mainn ut av en grønn bil me svart tak sjø, å lasta innj utstyre te karn før dæm dro avgåre sørover.»
-«Du, tusen takk for opplysningene.» han skulle bare ha vist hvor viktige de var.
Når fergen var ankommet Drag kjørte Holmseth av fergen å stoppet ved telefonkiosken som sto på kaia. Han fant noen kronestykker i lomma som han puttet i apparatet og slo nummeret han hadde fått opplyst til militæret inne i fjellet ved Reitan. En kort samtale med referat av hva dekksgutten hadde fortalt ble overbringt til øverstkommanderende Hvitfeldt.
I stedet for å kjøre til politistasjonen, kjørte Holmseth rett hjem til skipper Fische. På nytt åpnet han jernporten og steg opp den solide trappen av granittsteiner før han banket på eikedøren, Tjenestepiken åpnet døren og presenterte seg som Ane Rikke Noeh.
-«Jeg må få snakke med Line Fische umiddelbart.»
-«Hun er i salongen sammen med sin fru Fische. Bare bli med meg.» svarte Ane Rikke og geleidet Holmseth inn i en smakfullt innredet salong med to røde sofaer vendt mot hverandre. De store vinduene vendte ut mot hagen.
-«Frøken Fische! De må fortelle mer om dine bravader med herr Smith.» Line rakk ikke å svare før Holmseth fortsatte
-«og har De truffet Han etter at dere var på Fauske?»
-«Ja jo» svarte Line nølende.
-«Ja jo? Hva er det for et svar? Svar Kriminalbetjenten ordentlig» skjøt moren inn bryskt!
-«Vi har vært på SAS hotellet. Å så har vi kjørt litt rundt med bilen min.»
-«Bilen din? Ikke en rød MG?» spurte Holmseth.
-«Ja, det gamle vraket fikk hun i attenårsgave av meg» svarte Stina Fische.
-«Det er ikke et vrak, mamma! Jeg elsker den bilen» var Line rask med å tillegge. Holmseth så samtidig at fru Fische himlet med øynene.
-«Har herr Smith fått disponere din bil ofte. Han dro jo avgåre med den ja vi møtte hverandre sist.»
-«Ja, James er så snill.»
-«Har herr Smith fortalt hva han jobber med og hva han gjør her i Bodø?»
-«Nei ikke direkte. Han virker å være veldig opptatt av hva som skjer inne på flystasjonen. Vi har vært veldig mye å gått turer i Bodøsjøen, Langstranda og av en eller annen grunn stoppet vi ved fergeleiet ved Vågan. Da forsvant han en stund.»
-«Er det noe annet De har merket ved Ham?»
-«Jeg er ikke så sikker på om han virkelig er engelsk. Min engelsk er ikke super, men av og til så bryter han litt på engelsken sin»
-«Som en østeuropeer?»
-«Ja kanskje. Å så er han veldig opptatt av pappa fiskebåt!»
-«Takk Frøken Fische. De har gitt meg nok av opplysninger. Jeg vil nok anbefale Dem å ikke være så mye sammen med herr Smith. Men tar han kontakt så avvis Ham ikke.»
