Siste episode: engelskmennene kommer.
En Påskefortelling av Claes Lislerud
De tre engelskmennene hadde tatt kontakt med Kenny-Jan Bye og han var ikke snar med å videreformidle møtested og klokkeslett til Stein Saks-Holmseth. Planen var at dem skulle møtes ved Turisthytta med utsikt over hele Bodø, Lofotveggen og Sulisfjellene. I forkant av møtet tok seg Saks-Holmseth og kollegaene på politistasjonen opp til fjellet og ventet. I 3 timer lå dem i skjul før en svart drosje svingte inn på parkeringen til utkikkspunktet. Ut fra den kom Mr. Smith, John MacAdam og Niel Fish. De tre gikk rett mot den svært nervøse Kenny-Jan.
«Dette ser ikke bra ut» – tenkte Saks-Holmseth og beordret politistyrken til ingripelse.
Mange timers avhør med de tre avslørte at det hadde vært dem. Grunnen til dette var at under utbyggingen av Andøya Flystasjon, hadde Stein Fjellberg lurt de tre engelskmennene. De tre hadde vært på Andøya under NATO arbeid. Fjellberg var i hele livet en veldig rett frem type, og sa ting før han tenkte. Det hadde jentene fått oppleve på stasjonskaféen i Trondheim. Vi måtte tilbake 15 år for å finne hva Fjellberg hadde gjort som var så galt at engelskmennene ville hevne seg nå.
De hadde lett etter Fjellberg i årevis, og hadde nesten gitt opp håpet om hevn. De tre hadde vært med på den årlige torskefiske konkurransen på Andøya, og en av dem hadde fått en rekordrugg på kroken. Uvante som de var hadde de knøvlet fiskeredskaper sammen og holdt på å miste rekordfisken. De hadde kauket på hjelp, og Fjellberg hadde nonchalant kommet slentrende med hytten som stav. Lynkjapt løste han flokene, og dro rekordfisken opp i sine egne armer. Dette hadde dere grauthuer ikke fikset uten meg. Med en overlegen mine, klasket han fangsten på dommernes bord, og kunne innkassere pengepremie og ikke minst ære. Giganten veide 46,9 kilo, og som kronen på udåden lot Fjellberg fisken preparere, med arsenikk og formalin, og den prydet nå veggen på puben på Bleik. Engelskmennene hadde sverget hevn denne påska, og skulle til Lofoten for om mulig å dra en større skrei, og de hadde til og med ladet opp med arsenikk for preparering. Fristelsen ble derfor ikke til å bære da de støtte på Fjellberg i Trondheim. De avledet Fjellberg og helte en ørliten dråpe i halvlitern hans i håp om å gjøre turen hans til en lidelse. Ørlite ble nok litt for meget..
