SMJKs Påskekrim 2021

Del 1: Kjøttkaker og vassent øl. Gullstrupene vender hjem til Påske.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Avgangen fra Trondheim hadde vært 10 min forsinket siden det var mye reisegods fra toget fra Oslo som skulle med nattoget til Bodø. Men begge de to Di3ene framme i front gikk på trinn åtte for å ta igjen det tapte opp bakkene etter Stjørdal.
Siden det snart var påske var toget fullt av blandet annet, studenter og soldater som skulle hjem til sine familier. En og annen handelsreisende var også om bord.
I sovekupé Nr. 4 i vogn 26 holdt søstrene Lutt på å gjøre kveldsstellet. Trude Lutt var 23 år og storesøster Tone på 26 år hadde vært i Ålesund på korstevne. Trude var sangpedagog og sang sammen Tone i kirkekoret. Tone var nylig gift med audiolog Inge Døv som jobbet på øre-nese-hals avdelingen ved Nordland Sentralsykehus i Bodø.

Tidligere den samme kvelden hadde Tone og Trude spist middag på Jernbanerestauranten på Trondheim Stasjon. Jentene hadde spandert på seg kjøttkaker i brun saus, siden det hadde blitt litt billigere på turen til Ålesund enn beregnet.
På bordet bak Trude satt en middelaldrende ganske kraftig mann med en pils fra Dahls Bryggeri. Mannen var kraftig irritert over det han mente var en øl som ikke smakte noen ting, og at han like så godt kunne tatt seg et glass vann.

SMJKs Påskekrim 2021

Del 2: Mord er oppdaget og politiet blir engasjert.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Kriminalbetjent Stein Saks-Holmseth bråvåknet av den kraftige lyden fra gangen. På vegghylla var det en infernalsk ringing i telefonen. Saks-Holmseth angret med en gang at han hadde åpnet korken på den nye Famous Groose flasken han hadde kjøpt og fortært mye av dagen før. Ringingen for som et ekko rundt i hodet hans og han innså at den ikke ville forsvinne hvis han ikke sto opp og tok den telefonen. Han var jo tross alt på vakt denne påsken. Gutta på politistasjonen hadde på ettermiddagen dagen før ønsker hverandre en god påske og alle gledet seg til en drøy uke med ferie. Alle, unntatt de som skulle ha vakt. Saks-Holmseth var en av dem som ikke gledet seg til å ha vakt. Det hadde vært et sabla styr i fjor med etterforskningen av drapet på skogeier Gran, og i år håpet han på å få kunne nyte godværet som var meldt. Den infernalske ringingen ga seg ikke og gjorde at han måtte stå opp.

-«Du må komme! Du må komme nå!» nærmest tryglet den sylferske politibetjenten som satt vakt på stasjonen nede i Sjøgata.
-«Hva er det?» spurte Saks-Holmseth.
-«D-d-det har vært mord på nattoget» svarte det med skjelvende stemme fra andre enden.
-«Hva!?!»
-«Ja, sjef. Stasjonsmester Braathen på jernbanen ringte nettopp.»
-«Jeg kommer» svarte Saks-Holmseth og beroliget betjenten.

SMJKs Påskekrim 2021

Del 3: Åstedet er sikret og det er oppmøte i kafévogna.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Nede på stasjonen, denne tidlige morgenen, var det et stort oppbud av folk. Ryktet om drapet hadde visstnok spredt seg fort. Jernbanepersonalet og politibetjentene som hadde vært på vakt om morgen hadde sperret av vogn nr 26 og flyttet alle som hadde tilhold i denne vognen under natten over til kafévognen lengst frem i toget.
Inne i serveringen hadde NSB servert ostesmørbrød og kaffe. Disse var innpakket i plast og de reisende var ikke akkurat overbegeistrede over smaken. Blant de reisende satt et reisefølge fra Storbritannia. Her var Mr. Smith som var avdelingsleder for flydeler i den velrenommerte bedriften Bogus Parts Inc., Skotten John McAdam som var eier av et pukkverk utenfor Edinburgh. Og ikke minst støvsugerselgeren Niel Fish. Disse tre var ivrige sportsfiskere å hadde blitt invitert til Lofoten av Henningsvær Gjeddefiskelag.
Også andre selgere var ombord i kafévogna. Bibelselger Johannes «Jesus» Kristiansen, kulelagerselger Bjørn Ring og Finn Fram i fra svenske kartprodusenten Vilseleda Professional.

Saks-Holmseth gikk inn i sovevognen for å se på åstedet. Inne i sovekupé 5 lå en middelaldrende mann i sengen. Det var ikke noe blod å se ved første øyekast men det var tydelig at mannen var død.

-«Hvem var det som fant han?» spurte Stein.
Betjenten som holdt vakt svarte at det var konduktøren.

SMJKs Påskekrim 2021

Del 4: Avhørene bærer frukter og politiet er på sporet av hvem den avdøde er.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Kontoret til Stein Saks-Holmseth var svært spartansk men samtidig meget ryddig. Det var nesten så man kunne tru at han ikke gjorde noe, men Stein var en meget nøyaktig og strikt type. Spesielt når det gjalt arbeid. Ja, han hadde et alkoholproblem. Men det var det da mange i samfunnet som hadde, mente Saks-Holmseth. På skrivepulten lå rapporten fra gårsdagens arbeid på toget. Betjentene hadde tatt personalia av alle som var i sovevogna natten da drapet skjedde og alle sammen hadde fått gå fra jernbanestasjonen.

Stein Saks-Holmseth hadde fått litt å tenke på denne påsken allikevel. Hvem var denne drepte mannen og hvordan hadde han dødd. Avhørene som hadde blitt gjort hadde ikke gitt noen umiddelbare svar. Tone og Trude hadde fortalt om mannen som satt bak Trude i Trondheim, og som de haddde sett ombord i vognen seinere den kvelden. Tone mente hun kjente igjen mannen fra tidligere.

Tone og mannen Inge hadde for litt siden bygget bygget hus, og Tone mente denne mannen hadde vært med byggingen.

Nå hadde etterforskeren noe å gå på og antagelsene kunne bekreftes av bestillingslistene for nattoget. Navnet på den som hadde kupé 5 var i følge listene Stein Fjellberg, men identifiseringen av den avdøde var ikke klart.

Tone fortsatte fortalte også at hun hadde sett herr Fjellberg i en ganske heftig diskusjon med engelskmennene på perrongen i Trondheim før toget hadde kjørt.

SMJKs Påskekrim 2021

Del 5: Obduksjonsrapporten har kommet og Saks-Holmseth sover.
En påskefortelling av Claes Lislerud

Betjenten på politistasjonen mottok rapporten fra obduksjonen men da han skulle gi den til etterforsker Stein Saks-Holmseth, fant ham han liggende i dyp søvn over skrivebordet sitt. Betjenten banket forsiktig på kontordøren og Saks-Holmseth våknet stille ut av sin søvn.

-«Kremt ja, hva var det?» spurte Saks-Holmseth

-«Obduksjonsrapporten fra togdrapet er kommet» sa betjenten.

-«drapet? Hvordan kan du være så sikker på at det var drap?»

-«Nei… Jeg er jo ikke det, men alt tyder vel på det?»

-«Det vil jo obduksjonsrapporten vise. La meg få se på den!» avsluttet Saks-Holmseth

Betjenten forlot nok så slukøret kontoret til etterforskeren og kjente seg noe dum.

I mellomtiden kom etterforskeren langt nok ned i rapporten til at identiteten til den avdøde var Stein Fjellberg men det som overrasket mest var grunnen til at han hadde dødd. Han var forgiftet! Og prøvene som obdusenten hadde testet viste at det var spor av arsenikk i hår og negler. 

Før Saks-Holmseth sovnet hadde han sett på rapportene etter avhørene med selgerne på toget. De hadde også vært i en disputt med Fjellberg. Det på en pub i Trondheim tidligere den samme uken.

Hvem var så denne Stein Fjellberg? Hva hadde han gjort galt og hvorfor var så mange på kant med han?

SMJKs Påskekrim 2021

Del 6: Saks-Holmseth må ta turen til Indre Salten for å få nye ledetråder.
En påskefortelling av Claes Lislerud.

For å finne ut mere om Stein Fjellberg måtte etterforsker Saks-Holmseth ta turen til Indre Salten. På Saltdal Lensmannskontor på Rognan fikk Saks-Holmseth mye ny informasjon. Fjellberg var fra et småbruk oppe i Saltdal, ikke så langt fra Røkland. Moren hadde vært sykepleier på Vensmoen Sanatorium etter krigen. Faren drev småbruket og Fjellberg hadde blitt interessert i sprengstoff etter han fant et granatlager som var gjenglemt fra tyskerne. Fjellberg utdannet seg til maskinfører og ble omsider også sprengningsbas.

Siv. Ing. Per Gulbrandsen fattet interesse for Fjellberg og ansatte han til sitt firma Per Gulbrandsen A/S. Per Gulbrandsen gjorde det stort på gjenoppbyggingen av Nord-Norge etter krigen og var en stor aktør ved utbyggingene av de nye NATO flyplassene i landsdelen.

Firmaet hadde nylig gått konkurs etter at tapene ble for store i forbindelse med byggingen av Kvalsundbrua i Finnmark, og Fjellberg var naturlig nok en av de 200 som hadde mistet jobben. I ettertid hadde han tatt de strøjobbene som han fikk tak på i distriktet. Deriblant hadde han vært med på tomteutgravingen til huset til Audiolog Døv.

SMJKs Påskekrim 2021

Del 7: Saken får en dramatisk vending når en vesteråling kommer inn på politistasjonen.
En påskefortelling av Claes Lislerud

-«Di e f-n mæ ikkje rætt!» sang det i veggene på politistasjonen.

Hva i all verden er det som skjer, tenkte Etterforsker Saks-Holmseth og forflyttet seg til betjenten som satt og hadde bakoversveis av personen på andre siden disken. Når Saks-Holmseth rundet hjørnet i korridoren, ser han en mørkhudet mann som snakker kav Vesterålsk dialekt. Den erfarne etterforskeren tok med seg mannen inn på et avhørrom. Der ble mannen omsider såpass rolig at Saks-Holmseth fikk begynt å prate med han.

-«Kan du fortelle hvem du er først før du forteller om hvorfor du er så oppskaket?» startet Stein avhøret.

-«Æ hete Kenny-Jan Bye å e fra Myre i Væsteråln.»

-«Ok, takk. Hva er det som har skjedd?»

-«Di dæran ængelskmænnan… Di sku ikkje te no Gjæddfesklag i Lofotn. Di va ute etter han derrane Sprængingskar´n.»

-«Ok, hva er det som får deg til å tru det?»

-«Æ så di!»

-«Så hva da?»

-«At di forgiftet han! Å nå e di ute etter mæ. De var dærfor di tok toget nordover. Æ e dritredd nå»

-«Bare ro deg ned, vi skal ta vare på deg.»

Stein og Kenny-Jan fortsatte samtalen på avhørsrommet i nærmere en time der vesterålingen fortalte hva som hadde skjedd i Trondheim palmehelgen. Hvordan Fjellberg hadde blitt presset av Mr. Smith, MacAdam og Fish.

SMJKs Påskekrim 2021

Siste episode: engelskmennene kommer.
En Påskefortelling av Claes Lislerud

De tre engelskmennene hadde tatt kontakt med Kenny-Jan Bye og han var ikke snar med å videreformidle møtested og klokkeslett til Stein Saks-Holmseth. Planen var at dem skulle møtes ved Turisthytta med utsikt over hele Bodø, Lofotveggen og Sulisfjellene. I forkant av møtet tok seg Saks-Holmseth og kollegaene på politistasjonen opp til fjellet og ventet. I 3 timer lå dem i skjul før en svart drosje svingte inn på parkeringen til utkikkspunktet. Ut fra den kom Mr. Smith, John MacAdam og Niel Fish. De tre gikk rett mot den svært nervøse Kenny-Jan.

«Dette ser ikke bra ut» – tenkte Saks-Holmseth og beordret politistyrken til ingripelse.

Mange timers avhør med de tre avslørte at det hadde vært dem. Grunnen til dette var at under utbyggingen av Andøya Flystasjon, hadde Stein Fjellberg lurt de tre engelskmennene. De tre hadde vært på Andøya under NATO arbeid. Fjellberg var i hele livet en veldig rett frem type, og sa ting før han tenkte. Det hadde jentene fått oppleve på stasjonskaféen i Trondheim. Vi måtte tilbake 15 år for å finne hva Fjellberg hadde gjort som var så galt at engelskmennene ville hevne seg nå.

De hadde lett etter Fjellberg i årevis, og hadde nesten gitt opp håpet om hevn. De tre hadde vært med på den årlige torskefiske konkurransen på Andøya, og en av dem hadde fått en rekordrugg på kroken. Uvante som de var hadde de knøvlet fiskeredskaper sammen og holdt på å miste rekordfisken. De hadde kauket på hjelp, og Fjellberg hadde nonchalant kommet slentrende med hytten som stav. Lynkjapt løste han flokene, og dro rekordfisken opp i sine egne armer. Dette hadde dere grauthuer ikke fikset uten meg. Med en overlegen mine, klasket han fangsten på dommernes bord, og kunne innkassere pengepremie og ikke minst ære. Giganten veide 46,9 kilo, og som kronen på udåden lot Fjellberg fisken preparere, med arsenikk og formalin, og den prydet nå veggen på puben på Bleik. Engelskmennene hadde sverget hevn denne påska, og skulle til Lofoten for om mulig å dra en større skrei, og de hadde til og med ladet opp med arsenikk for preparering. Fristelsen ble derfor ikke til å bære da de støtte på Fjellberg i Trondheim. De avledet Fjellberg og helte en ørliten dråpe i halvlitern hans i håp om å gjøre turen hans til en lidelse. Ørlite ble nok litt for meget..

SMJKs Påskekrim 2020

Når Norge stengte ned i mars 2020 og alle satt hjemme i påsken satte seg Claes ned å forfattet små korte innlegg hver dag i påsken på Facebooksiden til klubben. Disse har vi nå kopiert over hit på hjemmesiden.

Del 1: Ulykke i Bodø havn? En mistenkelig bilparkering gjør at Kriminalbetjent Stein Saks-Holmseth blir varslet.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Det var klokken 14:30 Palmesøndag som politietterforsker Saks-Holmseth ved Bodø Politikammer fikk vite at det hadde blitt oppdaget en død mann i vannet i Bodø havn. Ambulansen hadde allerede kommet til kaia når Stein Saks-Holmseth parkerte politikammerets Volvo 144 ved Nedre Torg. Han oppdaget samtidig en eldre, men velholdt, Opel Admiral sto parkert på kaia. Denne hadde han sett før, men han kunne ikke på strak arm huske hvems den var. Havnearbeider Kai Kant var den som oppdaget den døde mannen da han var her for å hjelpe mannskapet på reketråleren M/S Maylen, da de ankom byen for landligge i påsken. Kai Kant kunne fortelle at bilen hadde stått parkert der siden søndagsmorgenen.

-«Vi hadde et skip her fra Brasil som losset tømmer tidligere idag» fortalte Kai.

Det var den påskefrien, tenkte Saks-Holmseth.


Del 2: Fru Gran får den triste beskjeden om at hennes mann er funnet død og kommer med fler opplysninger.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Politietterforsker Stein Saks-Holmseth var langt inne i papirarbeidet fra igår å grublet fælt over hvem sin denne Opelen var.

En telefon til Bilsakskyndig Rask ga omsider svar. Rask kunne fortelle at Opelen nemlig ikke var en Diplomat men en Kapitän. Bilen tilhørte skogeier Einar Gran, og obduksjonen kunne bekrefte at det var han.

Dermed måtte Stein ta kontakt med domprost Odinsen for å sammen ta turen til fru Gran med den triste beskjeden. Ekteparet Gran hadde for ikke så lenge siden bygget seg et flott laftet hus, nært den store skogeiendommen sin. Fru Gran sto allerede på trammen da Saks-Holmseth og Odinsen svingte inn på gårdsplassen.

Edel Gran kom opprinnelig fra den svært velstående familien Quist i Bærum og hadde flyttet til Nord-Norge etter at hun hadde truffet Einar en fuktig kveld på Norges Skogeierforbunds landsmøte i 1957. Familien Quist drev stort innenfor trelast på Østlandet og eide flere sager i distriktet.

Etter at Edel hadde fått summet seg litt over sjokket som budskapet ga, kunne hun fortelle at Einar hadde tatt turen til Bodø for å inspisere en båtlast med Hikkori for sagbrukeier Gyldentand…


Del 3: Gyldentann – en velholdt mann
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Velholdte Sagbruksmester Gyldentand hadde parkert sin dyre Mercedes ved inngangen til kontoret sitt på Stranda Sag & Høvleri. Alle hans 14 arbeidsdyktige karer var i full sving med dagens første arbeidsøkt. Gran- og bjørkstammer ble tatt opp fra elven å kappet til forskjellige dimensjoner inne på saga. På stikksporet jobbet et par mann med å losse en stakevogn med tømmer. Gyldentand tjente gode penger på å levere sviller til NSB. Smart som han var fikk han NSB til å frakte Hikkoritømmeret gratis fra Bodø, siden vognene uansett skulle hente ferdige sviller.

Gyldentand svarte unnvikende på Stein Saks-Holmseths innledende spørsmål; Hvordan gikk driften på saga? Fikk arbeiderne riktig lønn? Etterforskeren hadde jo lagt merke til de røde fanene som sto ved arbeidernes pauserom og hvor slitt utstyret demmes var, men samtidig hvor pent antrukket og velstelt Gyldentand var. Bilen hans tydet jo også på at det må ha gått bra på saga, eller var det noe annet som gjorde at sagbrukmesteren hadde god råd?

Gyldentand virket nesten lettet og glad da han fikk høre at Einar Gran var funnet død. Gran hadde fått beskjed om å inspisere tømmeret når M/S Covid ankom fra Canada.Hvorfor ble han det, tenkte Saks-Holmseth seinere på kvelden da han som vanlig satt med sitt 3. glass med Famous Grouse. Gran hadde jo bare kjennskap til norske treslag. Var Gyldentand en nullskattesnylter? Og hvorfor hadde Kai Kant sagt at båten kom fra Brasil?


Del 4: Saks-Holmseth søker svar i gartneriet til Gro Stikling.
(En påskefordelling av Claes Lislerud)

Kai Kants merkelige uttalelse hadde gjort Stein Saks-Holmseth mistenksom. Hans påstand om at M/S Covid hadde kommet fra Brasil stemte ikke med Gyldentands opplysninger at den kom fra Canada. At båten kom fra Amerika stemte jo, men var det fra nord eller sør. Kanskje kunne lasten som Einar Gran skulle inspisere, gi svar. Stein var nødt til å finne noen som kunne hjelpe han med dette. Å snakke med Gyldentand var uaktuelt, nei Stein måtte finne noen andre.
Ute ved Mørkved lå Gro Stiklings gartneri som Stein kjørte ut til. Utenfor sto den hollandske sesongarbeideren Stich Schpaade. Han hadde hatt en stri tørn med sin far Haage Schpaade og forlot byen Wijk an Zee å dro nordover etter en alvorlig arvekrangel.

-“Goede dag meneer de politie” – sa Stich når Saks-Holmseth kom.
-“Snakker du norsk” spurte Stein
-”Ja, een beetje”
-“Er Gro inne?”
-“Ja, zi is binnen” svarte Stich
-“Takk for hjelpen.” responderte Stein.

Inne i garteriet skvatt Gro Stikling der hun sto å plantet Stikkelbærfrø når Stein snublet i dørterskelen. Han unnskyldte seg og fortalte hvorfor han hadde kommet. Gro fortalte at hun ikke visste så mye om treslaget Hikkori, men hun hadde hørt at det var et hardt treslag som ble brukt til håndtak til redskaper og såler på treski. Mange brukte flis til røyking av kjøtt og fisk. Gro kunne også fortelle at Hikkori ikke vokser i Brasil.

-“Har du fått deg ny hjullaster, Gro?” spurte Stein.
-“Ja, Einar Gran kom med den som en betaling for en stor plantejobb jeg har gjort for han” sa Gro.
-“Jøss, det må ha vært en enorm jobb.” sa Stein svært overrasket.

Stein takket for opplysningene å kjøpte en Stemor da han syntes så synd på Gro at han hadde skremt henne. At han overhode ikke hadde noen grønne fingre lot han bli usagt.

I bilen tilbake til byen dukket det opp nye spørsmål inne i hodet til Stein.

Hva med selve båten da? Eller mannskapet? Kan de ha kommet fra Brasil?

Stein tok turen til havnefogd Inge Fjellberg for å høre om M/S Covid sto i havnevesenets skipslister. M/S Covid hadde ankommet natt til Palmesøndag, losset sin last ganske raskt og seilt videre videre Trondheim i nitiden.

Når politietterforskeren kom tilbake til politistasjonen i Tollbugata fikk han Einar Grans obduksjonsrapport som var nå helt ferdig. Og denviste at han hadde spor av Hyposokloroid i blodet. Var det ingen ulykke alikevel som skjedde nede i havna?


Del 5: Hva skjer egentlig i kontortiden?
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Stein Saks-Holmseth måtte finne ut mer om denne avtalen mellom Gyldentands Stranda Sag & Høvleri og NSB. Og når han parkerte politibilen nede på Bodø stasjon, ser han en kvinne i et kontorvindu som akkurat dekker til seg. “Hva i alle dager er det som skjer her” tenkte Stein. “Jeg trur jeg må undersøke dette nærmere.”

Inne i skranken på godsekspedisjonen ba Saks-Holmseth å få snakke med den som hadde kontor med vindu mot bilparkeringen.

-“Det er Gösta Petterson som sitter der” sa fru Olsen.
-“Svensken Gösta Giggolo?” datt det ut av munnen på Saks-Holmseth.
-“Ja, det er nok han” svarte fru Olsen forlegent.

Gösta “Giggolo” Petterson var kvinnebedårer og klarte lett å få kvinnene i seng med sin svorske accent. Og når Saks-Holmseth kom inn på Göstas kontor satt den meget flotte sanglærerinnen Trude Lutt der. Hun rødmet når Saks-Holmseth spurte hva som foregikk her. Trude skulle akkurat starte å prate… når Gösta avbrøt å sa at de holdt på å planlegge øvelse for Bodø Blandakor.

“Planlegge” tenkte Stein.
-“Men vi var precis färdige” fortalte Gösta og åpnet døren.
Trude Lutt så litt molefonken ut da hun tuslet ut fra kontoret.
-“Hva kan jag hjälpe deg med?”
-“Jeg lurte på hva for avtale dere har med Stranda Sag & Høvleri”
-“Vi hämtar 4 vagnar med sviller hos dem i veckan” svarte Gösta.
-“Har dere noen last til dem?”
-“Bara en vagn med Hyposokloroid i måneden.”

Hadde Stein hatt en kopp kaffe hadde han satt den i halsen!


Del 6: Hva et svart-hvitt bilde kan fortelle.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Utenfor kontoret på politistasjonen i Tollbugata kunne etterforsker Stein Saks-Holmseth se at det var litt sol mellom snøbygene, samtidig som han så hurtigruta M/S Erling Jarl seilte inn i havna.

Når han snakket med Gösta “Giggolo” Petterson dagen før hadde Stein Saks-Holmseth lagt merke til et jaktbilde på hans skrivebord. Det samme bildet hadde han sett når han var på kontoret til Gyldentand.

“Hva er det den gjengen driver på med? Jeg må finne ut mer om de der.” tenkte Stein, “Kanskje enkefru Edel Gran vet noe mer”.

Edel var fortsatt dypt i sorg etter hennes tap av ektemannen, men tok seg sammen da Stein ankom. Stein fikk nesten ikke stilt spørsmål om jaktlaget før Edel svært oppjaget begynte å fortelle om tjuvjakta som hadde foregått i familien Grans skoger.-

“I fire år har de holdt på. Elg, rådyr, rev, røyskatt, lemen… alt har de skutt og jaget på!”
-“Vet du hvor mange dem er?” fulgte Stein opp med.
-“De er 4 eller 5”
-“Takk, fru Gran. De har vært til stor hjelp.”
“Da trur jeg vet om hvem 3 av dem er”, tenkte Stein når han satte seg inn i politibilen.


Del 7: Opphetet diskusjon på perrongen.
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

-“Er du helt idiot!?! Er du klar over hva som er i ferd med å skje? Stein Saks-Papir kommer til å blåse hele opplegget!” sa Kai Kant mens han gestikulerte med armene.
-“Lunga dig nu! Han kom bara inn på kontoret mitt när jag og Trude Lutt precis hadde kledd på oss.” svarte Gösta Pettersson.
-“Men hva gjør vi nå? Vi kommer jo til tatt”
-“Vi måste ligge lavt nå. Det var därför jag ba dig treffe mig här, nede på perrongen.”

Stein Saks-Holmseth satt fortsatt på kontoret sitt og grublet. Han følte han nå visste hvem som lå bak dødsfallet til Einar Gran, men hvem hadde gitt han Hyposokloroiden og hvorfor? Og hva var dette stoffet for noe?


Del 8: Vitneavhør
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Stein Saks-Holmseth var nødt til å finne bevis på at jegerbanden lå bak drapet på Einar Gran. Forgiftningen med Hyposokloroiden var jo beviset, og etterforskeren visste jo også at dette stoffet ble brukt i svilleproduksjonen hos Stranda Sag & Høvleri. Saks-Holmseth hadde fått et tips om et vitne i saken, lastebilsjåføren Aksel Pihl.
Aksel Pihl var en ganske tøff type, selv om han var nyskilt. Han hadde fortsatt sin gamle Scania-Vabis. Å etter lastebilen å dømme så var den nok den store kjærligheten og ikke kona. Det var ikke mulig å se at den var 12 år gammel.
Aksel fortalte at hadde kjørt i Sjøgata forbi kaia, når Einar Gran hadde gått ombord på båten. Han hadde kjent igjen Einar siden han mange ganger hadde sett han på Stranda Sag & Høvleri. Han husket også at dagen før at Einar Gran fikk servert kaffe på kontoret til Gösta Pettersson. Det så han gjennom en åpen dør da han hadde stått inne på ekspedisjonen til Linjegods på Bodø stasjon.
-“Vet du om de to har møtt hverandre før?” spurte Stein.
-“Nei…” dro Aksel ut mens han tenkte, -“Jo, dem har det. Jeg har sett dem i lag med Kai Kant på Løvolds Kafeteria”.

Del 9: Politirazzia?
(En påskefortelling av Claes Lislerud)

Stein Saks-Holmseth tok med seg politibetjent Moen ned på jernbanestasjonen. Det var dags å anholde Gösta Pettersson. Tilfeldigvis var også Kai Kant der. Det ble ingen jakt for Saks-Holmseth og Moen.
Kai og Gösta var sindige karer og forsto hva som i gjæringen, selv om Kai var svært nervøs.
I forhørsrommet på politistasjonen satt nå en angrende Gösta “Giggolo” Pettersson. Han la alle kortene på bordet og begynte å fortelle.
De hadde startet gruppen Nordenfjeldske Jagd Kammerader (NJK) og tyvjaktet på dyr i mange år i skogene til Einar Gran. Fru Edel Gran hadde vært på sopptur da hun hadde oppdaget dem. Einar hadde vært en på laget og Edel hadde etter det flere ganger truet med å gå til politiet. Det var derfor de måtte få Einar til å få Edel på bedre tanker. Tanken var at han skulle få en skvett med Hyposokloroid i kaffen,
-“för att klara hjärnan lite, så att säga” sa Gösta.
Men lite visste dem at Einar Gran hadde diabetes og at Hyposokloroid ville gi et kraftig fall i blodsukkeret. Dette skjedde akkurat i det han gikk ut på landgangen og han falt i vannet. Kun Kai hadde sett dette, men fant ut der å da at han ikke ville lage noen oppstandelse, siden han var involvert.

Det var en fornøyd men sliten Stein Saks-Holmseth som satte på Maynard Fergusons «L Dopa» på platespilleren og satte seg med sin Famous Grouse whisky i godstolen vel hjemme, etter en lang påskeuke.