Del 5
Kriminaletterforsker Stein Saks-Holmseth er tilbake ved butikken. Harald Moteng står bak disken, men det er ingen kunder. Døra er låst, men han slipper Stein inn.
– Fortell meg alt, sier Stein. Stemmen er rolig, men fast.
Harald trekker pusten.
– Vi kranglet. Som vanlig.
– Hva handlet det om?
– Tomta. Alltid tomta.
– Var dere ved meieriet?
Harald ser ned.
– Ja. Han ville vise meg noe. Et papir. Noe han hadde funnet på loftet hjemme hos moren sin.
Moren til Jonas døde for fem år siden. Hun hadde vært den som holdt familien samlet.
– Hva viste han deg? spør Stein.
Harald blir stille lenge.
– Garantien. Den forbanna garantien. Jeg tok den for 20 år siden. For at meieriet skulle slippe å gå konkurs. Jeg trodde den var slettet for lengst.
– Og Jonas truet med å bruke det mot deg?
– Han sa… han sa at jeg hadde ødelagt livet hans. At jeg holdt ham fanget her. At jeg bare var en gammel feiging.
Harald svelger tungt.
– Han var sint. Jeg ble sint. Vi sto i skråninga bak meieriet. Det var glatt. Jeg dyttet ham.
– Og han falt? spør Stein.
– Han traff en stein. Det smalt. Jeg… jeg trodde han var død.
– Og du forlot stedet.
Harald nikker, og for første gang faller en tåre.
– Jeg skulle ha ringt med en gang. Men jeg… jeg klarte ikke tanken på å miste butikken. Eller å miste ham.
Det siste sier han så lavt at Stein nesten ikke hører det.
