Del 3
Jonas skulle ha fyllt 32 år seinere på året og var den som skulle bli tredje generasjon Moteng som skulle drifte butikken. Han bodde fortsatt hjemme og elsket bygda. Han var den som fått faren og onkelen til å bygge ut. Flere i bygda i forteller at Jonas ønsket å rive det gamle, nesten falleferdige meieriet for å få til noe nytt. Verksted. Lager eller kanskje leiligheter. Men det var flere i området som var imot.
Stein hadde tatt inn Harald for en samtale. Han ønsket å vite mer om familien Moteng. Hvordan var forholdet mellom brødrene? Hadde utbyggingen kostet for mye for familien? Var det grunnlag i bygden for en så stor utvidelse av butikken?
Harald svarte så godt han kunne, det var tungt for han å ha mistet sin sønn på denne måten.
Etterforskningsrunden begynner. Stein snakker med naboer, venner, tilfeldige forbipasserende – alle som har sett eller hørt noe.
Flere fortalte at Jonas hadde lyst opp i blikket når han snakket om å bygge noe nytt på meieritomta. Et verksted for landbruksmaskiner. Eller en samarbeidspartner fra Bodø som ønsket å bygge leiligheter. Han hadde skikkelsen til en bygdegutt, men blikket til en som ville mer. Dette hadde vært noe han virkelig hadde brent for.
Harald hadde derimot snakket med alle i butikken om bygdas tradisjon, men alle visste at grunnen var penger. Han hadde sagt det høyt ved kassa på butikken:
– Meieriet står. Ferdig snakka. Det er en del av Motengs historie.
Flere hadde sett Jonas og faren heve stemmen til hverandre i ukene før. En av naboene hadde hørt dører som smalt.
Stein tar en omvei på vei tilbake til bilen. Han ser ut over meieritomta. Den er uvanlig oppryddet. Noen har vært her de siste ukene – kvistet, ryddet, fjernet skrot. Kunne det ha vært Jonas som hadde ryddet?
Eller noen som ville at det skulle se ut som Jonas?
