Måned: mars 2026

Del 3

Jonas skulle ha fyllt 32 år seinere på året og var den som skulle bli tredje generasjon Moteng som skulle drifte butikken. Han bodde fortsatt hjemme og elsket bygda. Han var den som fått faren og onkelen til å bygge ut. Flere i bygda i forteller at Jonas ønsket å rive det gamle, nesten falleferdige meieriet for å få til noe nytt. Verksted. Lager eller kanskje leiligheter. Men det var flere i området som var imot.

Stein hadde tatt inn Harald for en samtale. Han ønsket å vite mer om familien Moteng. Hvordan var forholdet mellom brødrene? Hadde utbyggingen kostet for mye for familien? Var det grunnlag i bygden for en så stor utvidelse av butikken?
Harald svarte så godt han kunne, det var tungt for han å ha mistet sin sønn på denne måten.

Etterforskningsrunden begynner. Stein snakker med naboer, venner, tilfeldige forbipasserende – alle som har sett eller hørt noe.

Flere fortalte at Jonas hadde lyst opp i blikket når han snakket om å bygge noe nytt på meieritomta. Et verksted for landbruksmaskiner. Eller en samarbeidspartner fra Bodø som ønsket å bygge leiligheter. Han hadde skikkelsen til en bygdegutt, men blikket til en som ville mer. Dette hadde vært noe han virkelig hadde brent for.

Harald hadde derimot snakket med alle i butikken om bygdas tradisjon, men alle visste at grunnen var penger. Han hadde sagt det høyt ved kassa på butikken:
– Meieriet står. Ferdig snakka. Det er en del av Motengs historie.

Flere hadde sett Jonas og faren heve stemmen til hverandre i ukene før. En av naboene hadde hørt dører som smalt.

Stein tar en omvei på vei tilbake til bilen. Han ser ut over meieritomta. Den er uvanlig oppryddet. Noen har vært her de siste ukene – kvistet, ryddet, fjernet skrot. Kunne det ha vært Jonas som hadde ryddet?
Eller noen som ville at det skulle se ut som Jonas?

Del 2

Politiet er sjeldent på besøk på disse traktene, så når Stein Saks-Holmseth svinger inn politibilen i bakgården til meierigården så trekker det til seg en del oppmerksomhet. Knut legger merke til politiet setter opp sperrebånd i det han legger i pengeskrinet i kassen. Harald er ved fruktdisken og setter inn dagens forsyning av ferske appelsiner. Knut sier ingenting, han bare observerer hva som skjer over veien.

Det er tidlig formiddag når Stein parkerer ved meieriet. Solen har akkurat kommet over åsryggen. Den får tak i de rustne takrennene, og alt ser litt mer slitent ut enn nødvendig.

To politibetjenter har allerede avsperret området. Buster sitter ved føttene til Arvid og piper svakt. Arvid selv ser ut som en mann som ikke helt har landet i kroppen sin etter sjokket.

– Hvordan fant du ham? spør Stein.

Arvid forteller detaljert, men med den monotone stemmen folk får når de prøver å holde følelsene på avstand. Stein kjenner igjen måten – en slags selvbeskyttelse.

Stein Saks-Holmseth går rolig rundt åstedet. Han kjenner litt av at han tømte den whisky flasken igår, og han rakk ikke å ta en tur i arkivskuffen på kontoret før han dro ut. Det er kanskje på tide å roe ned litt, tenker etterforskeren i det han ser Jonas Moteng ligge delvis skjult av buskaset. Han ser ingen tegn til kamp, ingen synlige skader bortsett fra et blåmerke bak ene øret. Et fall, tenker Stein. Eller kan det være et slag

Stein går langs meieribygget. Det lukter fukt og gammelt treskur. Trappa opp mot lagerdelen har et trinn som alltid har vært litt råttent; han husker det fra en inspeksjon flere år tilbake. Meieriet var en gang hjertet av området — melkebiler, traktorer, folk som hilste i forbifarten.

Nå er det bare skallet igjen.

På andre siden av veien står Harald Moteng utenfor butikken. Han gjør ingenting for å skjule at han stirrer rett på åstedet. Hendene er stukket dypt ned i lomma på en slitt vindjakke. Ansiktet er stivt – ikke trist, mer som om han prøver å holde noe inni seg.

Stein går bort.

– Det er Jonas, bekrefter Stein.

Harald nikker.
– Jeg så politiet komme. Jeg skjønte tegninga.

– Når så du ham sist?

– I går kveld.

– Sa han hvor han skulle?

Harald nøler. Det er kort, men nok til at Stein registrerer det.

– Nei. Han bare… gikk.

Stein noterer. Dette er ikke hele sannheten. Ikke engang halve.

Del 1

De siste ti årene har den tidligere Meieribestyreren, Arvid Kvarg, gått sin faste morgentur med hunden Buster. Den siste snøen forsvant like før palmehelgen, men luften er fortsatt skarp. Selv om det er noen år siden meieriet ble nedlagt så er det fortsatt naturlig at de to tar turen nedom krysset ved Moteng. Det er ikke så mange andre veier å gå fra huset ved Ersrud. Når de kommer ned mot det gamle meieriet begynner Buster plutselig å dra mot skråningen som er på baksiden. Buster drar så kraftig at den gamle mannen ikke lenger klarer å holde igjen. Ved en busk stopper Buster plutselig å starter å bjeffe.

Når Arvid kommer nærmere ser han at det ligger en kropp under busken. I det han drar unna Buster fra kroppen ser han tydelig hvem som ligger der. Det er Jonas Moteng, sønn til Harald Moteng som driver Moteng Handel tvers over veien for meieriet.

Politietterforsker Stein Saks-Holmseth sitter rolig på sitt kontor i politihuset i Sjøgata i Bodø. Han har akkurat lagt fra seg dagens utgave Nordlands Framtid der hovedoppslaget er bombeangrepet på lufthavna i Las Palmas. De har fått beskjed på stasjonen at hans assistent Ane Bangelsen har det bra etter omstendingene. Hun hadde endelig tatt seg råd til å reise til syden men havnet midt oppi de dramatiske hendelsene.

Telefonen ringer kort tid etterpå. Stein løfter av røret, lytter og sier bare:
– Jeg er på vei.